“Alle ser at det skjønne er skjønt

på bakgrunn av alt som er heslig.

Alle ser at det gode er godt

på bakgrunn av alt som er ondt.

Intet, og Himmelen

er runnet av samme rot -

Alt arbeid er tungt og lett på samme tid.

Det lange og det korte, alt ligger i din hånd.

Over og under finnes hver for seg og sammen.

Hva du ønsker og sier burde være samme sak…

Hverken fremtid eller fortid eksisterer hver for seg.

Den vise er ikke bundet til noe.

Derfor gjør han det rette uten å tale

bare ved å være

i Tao.

Livet, alt liv

er blitt til uten ord.

Liver er skapt – og eies av ingen.

Tao er hverken selvgod eller stolt.

Tao er edel og gavmild i alt sitt virke

Uten å forlange noe for det.

Og vismannens storhet ligger i det

at han ikke forventer noen belønning.”

Tao Te Ching, kapittel 2

Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive om noe helt annet i dag, men en tanke slo ned i meg her og da er det som regel en god grunn til det. Så da velger jeg å skrive litt om dette med å utvikle mennesker ut av sitt eget liv. Dette høres kanskje veldig snålt ut, men la meg forklare hva jeg mener.

Når man tar rollen som menneskehjelper i en eller annen funksjon og på forskjellige måter styrker/helbreder andre rundt seg, så er det en tendens til at folk trekkes inn fordi de ønsker noe. Og det er også helt naturlig – man får en slags utstråling som sier “jeg er her – hvordan kan jeg løfte deg?” Oftest er det da også en match hvor det man har er det den andre skal ha. Som puslespillbiter kobles man sammen og menneskehjelperen lar sin energi strømme til den som trenger det.

Det som også naturlig nok kan skje, er at den som trekkes inn etter en tid har fått alt det han/hun skal ha for å komme seg videre og blomstre i livet sitt. Og hjelperen kan da gjerne bli stående igjen med en litt sånn “takk for alt, vi snakkes”-melding. Ikke at den som har fått støtten forlater relasjonen i sinne eller er vanskelig – det er oftest heller slik at personen glir gradvis over i nye livssituasjoner, finner sin vei, sin/sine rette og alt det der. Morsomt nok kommer det også gjerne en ny inn nesten umiddelbart som skal ha en hjelpende hånd.

Dette kan høres litt depressivt ut. Hvorfor skal man ønske å være der for andre, lære seg ofte dyrt kjøpte ferdigheter og gi av sin essens til noen som forsvinner etter hvert? Min egen tanke om det er heller at dette er helt rett. For det første er det enkelte som bare føler at det er vår rolle – det er en tomhet tilstede når vi ikke får lov til å strekke ut hånden og være bærebjelken for andre. For det andre er det noe som heter Karma. Man gjør sitt arbeid og selv om det ikke kommer tonnevis med energi tilbake fra akkurat der man legger den, så kommer den gjerne tilbake et annet sted og da gjerne med renter. For det tredje må jeg jo si at det hadde vært utrolig vanskelig å holde alle menneskene man hjelper på et helt inntil seg. Tiden hadde umulig strukket til om det skulle være slik.

Likevel vil jeg si at det er noen ting som er lurt å ta med seg om man ikke skal leve i utelukkende transiente forhold og “slukes opp”. Er du en menneskehjelper, så bli kjent med andre som også er det. Du vil oppleve at det er nærmest som å være i en hemmelig klubb. Man deler en forståelse og det er mulig å lade opp hverandre, utveksle hjelp og ha et internt støtteapparat.

En annen ting, er at det er lurt å velge sine nærmere relasjoner ikke ut ifra hvem som trenger deg (eller motsatt), men ut ifra hvem som liker deg for den du virkelig er. Det handler i stor grad om hvem som ser dine sårbarheter, ikke dine styrker. Og fortsatt elsker deg for det. Spesielt er dette sentralt om du ønsker å gå for det monogame alternativet og ha en kjæreste. Hvem som helst kan i prinsippet digge deg for din styrke og det du kan gi til dem.

Og husk i alt dette, at veien her går utenom forventningene, som jeg beskrev i en tidligere post…

Takk til Berit Alexandra, Helén, Børge, Silje med flere som jeg tror har trigget en del av disse tankene og følelsene.

“Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere.”

Luk 6:38

Share on Facebook