“Every blessing ignored becomes a curse.”

Paulo Coelho

Takk til Ross for å ha satt meg på disse tanker for noen år tilbake. Dagens post er koblet til tanken om retorikk og magi, men tar for seg skyggesiden av det. Forbannelser er faktisk ikke så mystisk, og hvis man vet litt om hva det dreier seg om, er det mulig å ha beskyttelse oppe og forløse kraften de har over oss.

Ord er energi. Den kan brukes godt og den kan brukes ondt. Om vi tenker tilbake på innlegget om energiutveksling i situasjon og relasjon, er det ganske essensielt hvordan vi bruker talens gave. I konteksten “forbannelser”, så tenker jeg på når folk bruker ord til å bevisst eller ubevisst gi deg dårlig energi. Noen ganger er det kanskje bare at noen blir sint og “spyr” på deg – at det kommer masse tomme fornærmelser og tilfeldige ukvemsord. Disse klarer de fleste av oss å riste vekk så lenge det ikke er noe som skjer for ofte.

Det som er verre, er de ordene som gjennom tidene har satt seg i oss. Det kan både være med eller uten intensjon, men oftest kommer de fra et dårlig sted i giveren. Intensjonelt kan noen si “du kommer aldri til å bli god i dette”, “du har ikke talent”, “ingen liker deg”, “du er feit” og så videre. Selvfølgelig er slikt totalt subjektivt og smerten ligger i et egoistisk behov hos den som taler – det handler ikke om deg på noe objektivt vis. Men likevel er det noe som vi kan ta imot og ende opp med å identifisere oss med.

Det kan også være uten intensjon, eller med det taleren tror er en god intensjon. De fleste av oss har opplevd å få såkalte “gode råd” fra folk. I samtalen kommer den “gode” rådgiver med innspill som i stor grad reflekterer hans eller hennes egne redsler eller problemer. “Ikke gjør det – du kommer til å bli såret”, “det er ikke noe for deg – du er jo ikke sånn”, “ta heller den trygge veien, så er du i alle fall sikker”, “hør etter og gjør som du blir fortalt” og så videre. Den som taler tror kanskje kognitivt at det blir gitt omtanke og godhet, men i sannhet ligger det følelser bak som er negativt knyttet. Den virkelige kommunikasjonen er kanskje heller “jeg er redd og vil gjerne at du også skal holde deg innenfor min komfortsone”.

Betyr dette at noen folk er onde per definisjon? Nei, jeg tror nok heller at deres kognitive feller leder dem på ville veier og stopper deres væren fra å komme frem. Egoet får lov til å løpe fritt.

Det som er viktig uansett, er at vi klarer å skjønne intensjon og mening i det som blir sagt til oss. Det er en kunst å virkelig klare å høre etter og forstå hvorvidt det som blir kommunisert til deg har en genuint god energi bak seg eller ikke (se gjerne innlegg om dyp lytting). Er det et “godt råd” eller er det et godt råd? Interessant nok kan det jo også være at noen sier “du er feit” med genuint god intensjon (ref Provocative Therapy). Og det kognitivt beste rådet du får kan være gitt med dårlig intensjon.

Så kort sagt: lær å lytte og kjenne etter. Ta til deg det du vet er gitt i godhet og forkast det som gis i ondskap. That is all…

“Cherish that which is within you, and shut off that which is without; for much knowledge is a curse.”

Zhuangzi

Share on Facebook