“To fight is a radical instinct; if men have nothing else to fight over they will fight over words, fancies, or women, or they will fight because they dislike each other’s looks, or because they have met walking in opposite directions”

George Santayana

Etter morgenens Team Quest økt (for det som ikke kjenner den, prøv den) tenkte jeg litt på dette med trening og egoet. TQ-økten er, om du gjør den samvittighetsfullt, en greie der man fort ligger nær både topp-puls og spygrense i store deler av gjennomføringen. Samtidig er det selvsagt en type trening som rett og slett gjør deg en hel del tøffere i forhold til kamp, sparring osv – den har et stort mentalt aspekt. Det samme gjelder Viking Workout’en, kortstokktrening, MMA-pads og en del andre av disse “tynetreningene” som fightere bruker som bevisst selvtortur.

Jeg skal innrømme at det er deilig å av og til bare flyte på de litt mer kosete øktene. En styrketrening, en yogatime, en joggetur og lignende kan være litt pes på enkelte punkter, men er fortsatt i kategorien trening man klarer selv om man er litt sliten. Men tynetreningene er viktige å ha av og til fordi de setter egoet på plass og tvinger frem en ny styrke på innsiden. Mye av ens maske og ens indre bullshit forsvinner i møte med en fysisk utfordring der man kjenner både frokosten og tårene er på vei ut. Det er liksom ingen steder å gå annet enn inn i seg selv for å finne viljen.

Det samme gjelder også tung sparring med bra folk. Gitt at man er i et trygt miljø der det er lov å feile, er det veldig bra å få kjørt seg litt. Man får kalibrert seg og jekket litt ned den mer selvhøytidelige delen av seg. Det er få ting som bringer inn en dose ydmykhet som en høyre kryss, et saftig leverslag eller en festlig lås. Man kan vel egentlig rett og slett ikke gå inn i en bra MMA gruppe med stort ego og overleve. Onsdagstrening på Miletich Fighting Systems er vel kroneksempelet på dette (“Hvorfor slår den store mannen meg hele tiden?”).

Andre bra ting som virkelig korrigerer eget ego, er en del av de mer brutale selvutviklingsøvelsene vi gjorde i Alfaprosjektet (ikke at vi kalte det noe slikt den gang, men det ble litt sånn etter bokutgivelsen). Enkelte venner av meg gikk ut og prøvde å få så mange avvisninger som mulig fra jenter i løpet av en kveld (ikke ved å være fornærmende, nødvendigvis, men mer ved å oppføre seg bevisst desperat). Andre trasket opp Karl Johan i obskøne klær med diverse sexleketøy hengende på seg og snakket med så mange som mulig på veien (en del gjorde også slike ting mutters alene – det krever noen solide cojones). Listen fortsetter – det er rett og slett for mange historier fra meg og kretsen min til at jeg har mulighet til å dekke over en brøkdel her. Men det som gikk igjen, var et ønske om å finne det som virkelig gjorde at man tålte mer og ikke tok ting så seriøst lenger.

Det samme kan jeg vel si om en del målrettede initiativ til ren indre utvikling. Noen av de beste nivåøkningene jeg har tatt i selvutviklingens ånd, har vært skikkelig utfordrende over lenger tid. Det har vært et daglig fokus på ting jeg kanskje egentlig ikke har hatt overdrevent lyst til å kikke på – det er uten tvil “lettere” å bare late som ingenting og kjøre på. Dyp refleksjon og skikkelig ærlighet med seg selv skal kjennes litt om det er av betydning.

Poenget er rett og slett at jeg tror vi trenger å gjøre ting jevnlig som tar vekk arrogansefaktoren vår. Vi presterer alltid ytterst dårlig når vi har overdrevent høye tanker om oss selv. En del legendariske fight gyms har hatt søppelbøtter på utsiden av døren der det står “Sett fra deg egoet her”, og den berømte “viljebøtten” er alltid for hånden. Det er ikke noe som heter “å surfe gjennom” når man skal nå et nytt nivå. Og siden de færreste egentlig vil gå gjennom den stadige emosjonelle svien involvert i slike veier, så er det også kun et fåtall som når virkelig høyt.

Derfor tror jeg også veldg på de som er fightere mentalt. Hvorvidt de driver med kampsport, er meg saktens likegyldig. Men de som er villige til å ta en smekk og “tappe ut” en drøss med ganger for å bli sterkere, vil alltid lære mer, komme lenger og ha flere gode historier å fortelle i etterkant etter min mening.

“I had to fight all my life to survive. They were all against me… but I beat the bastards and left them in the ditch.”

Ty Cobb

Share on Facebook