“A pit bull is like a fighter. Every so often it needs to taste blood.”

Barry McGuigan

Dette er bare en liten post som kanskje gir noe av min filosofi rundt fighting og grappling. Forhistorien min til å snuble borti MMA kan vel kort og godt beskrives som en jakt på stadig mer effektiv kampsport fra 11 års alder. Og da jeg snublet inn i kjelleren på Kampen Gym rundt 97/98, fant jeg vel det jeg lette etter… og ble kort og greit rullet sammen i en ball og tappet ut.

Richard, som drev gymet, hadde hele veien en tanke om at submission wrestling og BJJ var forberedelse til MMA (turneringer var en mulighet til å få en lett forsmak på kamp). Vi trente med et fokus på å alltid avslutte og grapplet med tanken om at låser skulle settes under press og gjerne mens noen kunne slå tilbake. Med denne måte å jobbe på og med treningspartnere som var villige til å gi jernet samtidig som vi holdt gode relasjoner, ble det til at vi fikk en helt unik følelse og kultur på trening, og ikke minst noen sylskarpe fightere med store hjerter.

På den tiden var det også Vale Tudo-innstillingen som var gjeldende med Finnfight som den ultimate testarenaen for det vi lærte (jeg fulgte ikke engang med på UFC på den tiden). Med skaller, albuer, soccerkicks og så videre, ble nok vår innstilling veldig skjerpet mot det å være krigere heller enn å være sportsmenn som i dagens MMA. Jeg opplevde i alle fall selv at det å ha ære, et fighterhjerte og vise tøffhet var sentralt, og at vi ikke akkurat prøvde å tyne ut avgjørelser på poeng. Å gjøre en bra kamp og være en sann fighter på innsiden sto høyt i kurs.

Kanskje jeg også derfor har et problem med en del av dagens tanker i grappling og MMA hvor det fokuseres mye på poeng, penger og politikk. Mye av hele greia med fighting har for egen del vært noe litt annet, og den innstillingen jeg fikk fra sporten har hjulpet med å klare alt mulig annet i livet – man blir villig til å gjøre det som trengs for å komme i mål og lar seg ikke rikke like lett av alt mulig tull som kan oppstå underveis mot målet. Og man er kanskje også villig til å ta ting rett på og med en viss ærlighet istedenfor å lure seg rundt og gjøre ting bak ryggen på folk.

Skal jeg si noe om MMA/grappling i dag, så er det vel å legge fokuset på nettopp å avslutte, holde seg til det funksjonelle og fighte fra hjertet. Det er kampsport vi holder på med. Det man ikke kan få til i reelle situasjoner, er ikke relevant. Dette har faktisk mest å gjøre med innstilling heller enn spesifikke teknikker – det går for all del an å gjøre avanserte ting i buret eller i selvforsvar. Det er bare det at intensiteten og intensjonen bak handlingene blir noe helt annet og må trenes på en realistisk måte.

Om jeg får se litt tilbake på egen fartstid i sporten, så ser jeg også en sterk forskjell på utøvere som “spiller spillet” kontra de som er ute etter motstanderen og er villige til å ofre seg selv for seier. I sistnevnte kategori ser jeg en viss “mean streak” i øynene på utøverne og de grenser vel litt over fra fighter til killer, for å si det litt drøyt. Dette mener jeg nok også er nødvendig om man vil virkelig nå langt. Som min kickboxingtrener en gang sa til meg: “det er et punkt hvor fullkontaktsidretter går fra å være et teknisk spill til å bare være vold” (vel, sånn omtrent – det begynner å bli mange år siden jeg fikk sitatet). Når man er på dypt vann i en kamp, må man kunne krysse grensen og være killeren heller enn teknikeren. Det hender faktisk rett som det er når jeg coacher at jeg pusher utøveren i spesifikke ting for å se om noe “våkner” i personen – om jeg finner det gale glimtet i øynene. Det er på mange måter en forutsetning for at jeg skal bruke mye tid på å hjelpe noen i sporten.

Denne posten ble mye rart på en gang. Men jeg vil gjerne si tusen takk til Richard Bohlenius for å ha innstilt en holdning i meg som har hjulpet i MMA og også mange andre deler av livet. Og takk også gjengen til i SBJJA og Team Scandinavia som ofret svette og blod for det vi trodde på.

(PS! Om du ikke vet hvem som fighter på bildet øverst, så er du ikke Old School… )

“Every fighter has one fight that makes or breaks him.”

Elia Kazan

Share on Facebook